100 an prezans Kapisen Swis

Le 27 Out 1770 26 premye zabitan, sorti Lafrans, 26 zot, ti de-bark Sesel e etabli zot Sainte Anne. 80 lannen pli tar, Per Léon des Avanchers, en Kapisen „Savoyard‟ ti debark Vikto-rya. I ti reste 3 semenn kot i ti prese, batize e marye bokou dimoun. An 1864 Lamisyon Sesel ti ganny konfye avek Pro-vens Kapisen sorti Savoie.

Premye Kapisen Swis, Per Justin Gumy e Per Adrien Imhof, ti ariv Sesel le 26 Zanvye 1904. Per Justin Gumy pli tar ti vin le-vek Port-Victoria an 1921. Per Gabriel e Per Jérémie ti ariv Sesel le 18 Oktob 1905.

Par en dekre date le 31 Mars 1922, Lamisyon Sesel ti ganny konfye avek bann Kapisen Swis. Nouvo misyonner sorti Las-wis ti ganny anvoye Sesel pou ranplas bann Kapisen sorti Sa-voie.
100 an apre ki nou dyosez in ganny konfye avek bann Kapisen Swis, kote nou ete? Parfwa i bon zet en regar lo lepase pour nou kapab avans devan.

Premyerman, ler nou regard lenfrastriktir dan dyosez, nou war mark bann kapisen Swis. Preski tou bann legliz ek lakir in gan-ny konstri anba zot direksyon. Sa bann konstriksyon ti ganny fer par lanmen Seselwa. Seselwa ki ti ganny formen par bann Swis. Zot ti annan zot latelye sarpantye, laforz etc. Mason, sarpantye, forzron, plonber, elektrisyen ti ganny formen e atra-ver sa bann metye zot ti soutenir zot fanmir.
Ledikasyon bann zilwa ti en preokipasyon sa bann misyonner e pou atenn sa bit zot ti konstri lekol, pa zis Viktorya, me osi dan bann parwas. Bokou sa bann lekol ti anba direksyon bann leser ek lefrer. Zot kontribisyon pou abrit bann fanmiy ti realiz dan konstriksyon lakaz modern, pour sa letan, Pascal Village ek Rochon. Zot ti osi konstri lakaz pour travayer La Rosière. Per Maurice Roh ti konstri bann orfelina e lakaz pour vye di-moun. Kongregasyon leser Sainte Elisabeth, fonde par Per Maurice, ti okip bann orfelen ek dimoun aze.

Lo kote spirityel, bokou mouvman pou ankadre bann Katolik ti ganny formen. Pour zanfan ti annan „Scouts‟, „Guides‟, Ames Vaillantes e Coeurs Vaillants ki ti ganny entrodwi. Lezot mouvman ti enkli : Tiers-Ordres, Enfants de Marie, Mères de Familles. Bokou zenn garson ti ganny formen kot Petit Sémi-naire e bann premye vokasyon pour pret ti ne. Bann zenn garson ti ganny anvoye Laswis pour letid avanse pou vin pret. Zot bi se pou annan en klerze Seselwa e premye pret Seselwa ti Per James Chang-Tave.

Nou dyosez i tre rekonnesan travay ki bann Kapisen Swis in fer pour nou Legliz. Bokou sa bann misyonner Swis pa ti zan-men retourn dan zot pei, me zot in mor isi kot zot ti ganny an-voye an misyon. Zot dernyen landrwa repo i dan montanny Beauvoir. Zot ti kit tou pou vin travay Sesel.

Ozordi, kan nou get 100 an an aryer, eski nou rann kont travay ki sa bann misyonner in fer? Ki nou‟n fer avek sa ledikasyon ki nou‟n gannyen? Oli sa bann metye ki zot in ansennyen? Eski zot in ganny transmet avek bann nouvo zouvriye? Oli bann valer moral ki zot ti donnen? Eski i annan nouvo vokasyon Seselwa pou pran relev? Eski nou pe pran en moman pou re-flesir lo travay ki‟n ganny fer pour nou ariv kot nou ete?

Per Edwin Mathiot.